Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byrnan

  • verb
Dictionary links
Wright's OE grammar
§98; §280; §498;
part, byrnende; he byrneþ.
v. intrans.
To burn, to be on fire; ardere
Show examples
  • Sín eówer leóhtfatu byrnende

    sint vestræ lucernæ ardentes,

      Lk. Bos. 12, 35: Deut. 9, 15.
  • Ðonne byrneþ gramen his

    cum exarserit ira ejus,

      Ps. Spl. 2, 13: Bd. 5, 3; S. 616, 36.
v. trans.
To burn; urere, comburere
Show examples
  • Swá fýr wudu byrneþ

    sicut ignis comburit sylvas,

      Ps. Th. 82, 10.
Similar entries
V. beornan.
Linked entries
v.  bærnan bearnende biernende byrnendra.
Full form

Word-wheel

  • byrnan, v.