Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-ealdian

  • verb [ weak ]
Dictionary links
Grammar
for-ealdian, -ealdigean, -ealldian; p. ode; pp. od [for-, eald old]
Wright's OE grammar
§649;
To grow or wax old, become old; senescĕre, veterascĕre, inveterascĕre
Show examples
  • Wyrceaþ seódas, ða ðe ne forealdigeaþ

    făcĭte vōbis saccŭlos, qui non veterascunt,

    • Lk. Bos. 12, 33.
  • Bearn elelendisce forealdodon

    fīlii aliēni inveterāti sunt,

    • Ps. Lamb. 17, 46.
  • Forealldodon ða gewritu

    the writings waxed old,

    • Bt. 18, 3
    • ;
    • Fox 64, 37.
  • Ne forealdige ðeós hand ǽfre

    nunquam inveterascat hæc mănus,

    • Bd. 3, 6
    • ;
    • S. 528, 24.
  • Ǽlc ánweald biþ sóna forealdod

    every power soon becomes old,

    • Bt. 17
    • ;
    • Fox 60, 10: 39, 8
    • ;
    • Fox 224, ii.
  • Ðe forealdode wǽron

    who were grown old,

    • Homl. Th. ii. 500, 4.
Etymology
[
Ger. ver-alten to grow old.
]
Derived forms
ealdian, eald
Linked entries
v.  for-eald.
Full form

Word-wheel

  • for-ealdian, v.