Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

GÆRS

  • noun [ neuter ]
Dictionary links
Grammar
GÆRS, gers, græs, es; n.
Wright's OE grammar
§66; §280; §306; §345;
GRASS, a blade of grass, herb, hay; grāmen, herba, fænum
Show examples
  • Gærs vel wyrt

    herba,

    • Ælfc Gr. 4
    • ;
    • Som. 3, 20 : Jn. Bos. 6, 10.
  • Híg and gærs

    hay and grass,

    • Andr. Kmbl. 76
    • ;
    • An. 38 : Bt. Met. Fox 20, 196
    • ;
    • Met. 20. 98.
  • Gyf he máran gærses beþyrfe

    if he need more grass,

    • L. R. S. 4
    • ;
    • Th. i. 434, 17.
  • Seó eorþe wæstm beraþ, ǽrest gærs, syððan ear, syððan fulne hwǽte on ðam eare

    terra fructĭfĭcat, primum herbam, deinde spicam, deinde plēnum frumentum in spica,

    • Mk. Bos. 4, 28 : Gen. 1, 11 : Num. 22, 4.
  • Ðá he hét ða menegu ofer ðæt gærs hí sittan

    cum jussisset turbam discumbĕre sŭper fænum,

    • Mt. Bos. 14, 19 : Ps. Sp1. 105, 20.
  • Ofer gærsa cíþas

    sŭper grāmĭna,

    • Deut. 32, 2.
Etymology
[
R. Brun. gres
:
Laym. græs, gras
:
Orm. gresess herbs
:
Scot. gers, gerss, gyrs
:
O. Sax. gras, n
:
Frs. gerz
:
O. Frs. gers, gres, n
:
Dut. Ger. gras, n
:
M. H. Ger. O. H. Ger. gras, n
:
Goth. gras, n
:
Dan. græs, n
:
Swed. gräs, n
:
Icel. gras, n.
]
Linked entries
v.  gers græs.
Full form

Word-wheel

  • GÆRS, n.