mæsten
[n], es ; m. Mast-pasture, pasture for swine, consisting of the fruit of forest trees :-- Man mæste mínum wífe twá hund swína, ðænne ðǽr mæsten sý, Chart. Th. 596, 23: Cod. Dip. Kmbl. iv. 20, 5. Be unáliéfedes mæstennes onfenge. Gif mon on his mæstene unáliéfed swín geméte, L. M. 49; Th. i. 132, 11. Ðonne hé [se inswán] his heorde tó mæstene drífe, L. R. S. 4; Th. i. 434, 21. [Ðis geár wæs gǽsne on mæstene, Chr. 1116; Erl. 245, 36.] v. mæsten-rǽden.æ
þ



