Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rówan

  • verb [ strong ]
Dictionary links
Grammar
rówan, p. reów
Wright's OE grammar
§128; §264; §266; §519;
To go by water, to row or sail
Show examples
  • Ic rówe

    navigo,

      Ælfc. Gr. 24; Som. 25, 40.
  • Ic ástíge mín scyp and rówe (

    navigo

    ) ofer sǽlíce dǽlas,
      Coll. Monast. Th. 26, 31.
  • Wérig sceal se wið winde róweþ,

      Exon. Th. 345, 12; Gn. Ex. 187.
  • Drihten tó ðam lande reów, Homl. Th. ii. 378, 31. 'Utun seglian ofer ðisne mere.' And hig seglydan ðá. Ðá hig reówun ðá slép hé (

    navigantibus illis obdormivit

    ),
      Lk. Skt. 8, 23, 26.
  • Ða óðre leorningcnihtas reówon

    navigio venerunt,

      Jn. Skt. 21, 8.
  • Hí geféngon hine and wurpon hine on ðone bát and reówan tó scipe,

      Chr. 1046; Erl. 174, 18.
  • Ðá git on sund reón, ðǽr git eagorstreám earmum þehton, mǽton merestrǽta, mundum brugdon,

      Beo. Th. 1029; B. 512.
  • Ðá wit on sund reón,

      1083; B. 539.
  • Ðonne mót hé swá rídan, swá rówan, swá swilce færelde faran swylce tó his wege gebyrige,

      L. E. I. 24; Th. ii. 420, 24.
  • Seó sǽ is hwíltídum smylte and myrige on tó rówenne,

      Homl. Th. i. 182, 32.
Etymology
[Icel. róa to row.]
Similar entries
v. be-, ofer-, óþ-rówan.
Linked entries
v.  ge-rówen.
Full form

Word-wheel

  • rówan, v.