Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sealtere

  • noun [ masculine ]
Dictionary links
Grammar
sealtere, es; m.
A salt-worker
Show examples
  • Sealtere

    salinator,

      Wrt. Voc. i. 74, 10.
  • Sealtere, saltere,

      Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 2.
  • Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó,

      Coll. Monast. Th. 28, 5-11.
  • On ðone saltherpaþ; and swá ondlong ðæs herpaþes ðæt on salteredene . . . on salterewellan; of salterewellan eástriht on saltbróc,

      Cod. Dip. Kmbl. lii. 206, 28-32.
  • Sealtera cumb,

      412, 24.
  • In saltera weg; of sealtera wege,

      80, 16.
Etymology
[Prompt. Parv. saltare or wellare of salt salinator.]
Full form

Word-wheel

  • sealtere, n.