Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swíge

  • noun [ feminine ]
Dictionary links
Grammar
swíge, (but swígea occurs, Scint. 82, 1), an; f.
Wright's OE grammar
§434;
silence, absence of speech
Show examples
  • Hú se láreów sceal bión gesceádwís on his swígean (swig*-*gean,

      Cott. MSS.)
    and nytwyrðe on his wordum . . . Sió ungemetgode suíge (swigge, Cott. MSS.) ðæs láreówes on gedwolan gebringþ ða ðe hé lǽran meahte, Past. 15; Swt. 89, 3-10.
  • Essaias cwæð, ðætte sió suýge (swigge,

      Cott. MSS.) wǽre ðære ryhtwísnesse fultum, 38; Swt. 279, 24.
  • Sý heálíc swíge æt ðæm gereorde, ðæt nánes mannes stefn gehýred ne sý bútan ðæs rǽderes ánes,

      R. Ben. 62, 13.
  • Ðá wearð stilnes and swíge geworden innon ðare healle,

      Ap. Th. 17, 6.
  • Mé náwðer deág secge ne swíge,

      Exon. Th. 12, 23; Cri. 190.
  • Náht framaþ, gif on eardungstówe swígea sý,

      Scint. 82, 1: 213, 14.
  • Be swígan . . . Hé forswígan mægene clypunge geswác . . . Leornerum for swígean hefignesse seldhwænne leáf geseald sié tó sprecenne ymbe hálige sprǽca,

      R. Ben. 21, 8-17.
  • Hí clumiaþ mid ceaflum, ðǽr hí sceoldan clypian; wá heom ðære swígean,

      L. I. P. 5; Th. ii. 308, 21: Wulfst. 177, 1.
  • Óðer ondréd ðæt hé forlure sprecende ða gestrión ðe hé on ðære swígean (swiggean,

      Cott. MSS.)
    geðencan meahte; óðer ondréd ðæt hé ongeáte on his swýgean (swiggean, Cott. MSS.) ðæt hé sumne hearm geswigode, Past. 7; Swt. 49, 19-22.
  • Mid suígean,

      35; Swt. 237, 12.
  • Mid swígan forberan

    to bear in silence,

      Homl. Th. ii. 164, 20.
  • Heó swigan lufode,

      546, 28.
  • Wé cweðaþ ðæt sí best æfter Gode, ðæt man gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan,

      Prov. Kmbl. 2.
silence, quiet, absence of noise; also a time of silence. v. swíg-tíma
Show examples
  • Ne árfæstness ne sib ne hopa ne swíge gegladaþ

    nec pax nec pietas immo spes nulla quietis,

      Dóm. L. 220.
  • In swígean midre nihte

    intempestive,

      Wrt. Voc. ii. 46, 74.
  • Swígan conticinio (cf.

    conticinium,

    ðonne ealle þing sweowiaþ on hyra reste,
      Lchdm. iii. 244, 2), 20, 30.
silence from astonishment,
amazement; stupor. v. fǽr-swíge, swígan,
, swígung,
delay (?). v. swígung,
Show examples
  • Suígo dyde ðe brýdgum

    moram faciente sponso,

      Mt. Kmbl. Lind. 25, 5.
  • [Or is this a different word? cf. (?) Icel. svig a curve, circuit; sveigja to bend, sway.]
Etymology
[O. H. Ger. swíga taciturnitas, silentium.]
Linked entries
v.  swígness swíg-tíma swíg.
Full form

Word-wheel

  • swíge, n.