þiling
, e; f. A boarding, flooring, something composed of planks :-- Breda þiling vel flór on tó þerscenne area, Wrt. Voc. i. 37, 59. Hig fæstniaþ ðone stepe þurh ða þilinge (deck; cf. Icel. þiljur; pl. the deck), Shrn. 35, 15. v. wáh-þiling.æ
þ



