Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hefigian

  • verb [ weak ]
Dictionary links
Grammar
hefigian, p. ode.
Wright's OE grammar
§536;
to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex
Show examples
  • Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ

    quia gravit hunt in abditis pondus turpe,

    • Past. 11, 7; Swt. 73, 55.
  • Ðone mete ðe hine hefegaþ on his breóstum

    cibum, qui pectus deprimebat,

    • 54, 1; Swt. 419, 29.
  • Ða ðe mé hefigiaþ

    those who vex me,

    • Ps. Th. 37, 12.
  • Wæs heó eft hefigod mid ðám ǽrran sárum

    erat prioribus aggravata doloribus,

    • Bd. 4, 19; S. 589, 5.
  • Wolde mé hefigad beón mid sáre mínes sweoran

    me dolore colli voluit gravari,

    • 589, 28.
to become heavy, to be aggravated or increased, to be burdened or oppressed
Show examples
  • Hú sió byrðen wiexþ and hefegaþ

    molem crescentis tentationis,

    • Past. 21, 5; Swt. 163, 12.
  • Seó untrumnys dæghwamlíce weóx and hefegode

    languor per dies ingravescebat,

    • Bd. 4, 3; S. 568, 38.
  • Monigum monnum ðe heora eágan sárgedon and hefegodan

    nonnulis oculos dolentibus,

    • 4, 19; S. 589, 35
    • :
    • Exon. 46 b; Th. 159, 20; Gú. 929
    • :
    • 47 b; Th. 163, 32; Gú. 1002.
Etymology
[
Laym. heueȝ;e to grow heavy, slumber
:
A. R. heuegeþ oppresses
:
Chauc. hevieþ
:
Prompt. Parv. hevyyng
mestificio, gravo, aggravo, pondero.]
Linked entries
v.  a-hefigian.
Full form

Word-wheel

  • hefigian, v.